søndag 2. mars 2014

Mammas sjal

Det er ikke til å legge under en stol at sjalstrikking er noe av det kjedeligste som finnes. Det syns i alle fall jeg. Ikke desto mindre strikket jeg i høst et kjempestort sjal til mamma ble 50 år. Takket være forholdsvis tjukt garn gikk det ganske så fort, men du og du så tungt og ensformig likevel. Det dumme er at jeg nå har veldig lyst på et sånt et til meg selv også!

2014-02-20 18.22.08

Perfekt for kalde vintre og kjølige somre, bestemødre og eldre, og unge frysepinner som meg selv. Kan snurres skikkelig rundt, og jeg får litt sånn fattighuset i lønneberget – følelse av det. Og kanskje litt taterfølelse også.

Sjalet er strikka i Drops Nepal, etter denne oppskriften. I stedenfor ribb nederst strikka jeg det heller litt lengre. Fargene er ikke grå som det ser ut som på bildet, men tre forskjellige brunfarger. Jeg kunne tengt meg ett i grått, eller kanskje grønt? Spørs om man ikke må begynne på et til seg selv en dag også!

Vinter1

Beklager at man på disse bildene ser utrolig sur ut. Med selvutløser og dårlig planlegging blir bildene så som så, men jeg kunne jo forsøkt å smile likevel. Men nei, ville vist ikke det. Forøvrig er dette bilder av meg fra her om dagen, fire måneder på veg med magespire. Har litt å ta igjen på magen jeg hadde sist gang. Men, det kommer seg, og en liten bulk har dukka opp de siste dagene. så da satser man på at det verste snart er over. Grugleder meg til at jeg i morgen endelig skal begynne å jobbe litt igjen, 50% til  begynne med. Blir ubeskrivelig deilig å få noen andre enn husveggen å snakke med!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du vil kommentere!