mandag 17. februar 2014

Tilbake fra graven, med hemmelig gjest

Plutselig har det gått nesten tre måneder siden jeg skrev på bloggen sist. Tre lange, tunge og slitsomme måneder. Den siste tiden har jeg mer eller mindre forsvunnet fra verden, og ikke lagt merke på hverken varmt julevær eller snøfyldte vinterdøgn. Men i dag, samtidig med at solen sender sine løfter gjennom vinduet for første gang på evigheter, begynner jeg endelig å bli klar til å vise meg frem igjen.

DSC_0889

DSC_0891

Tomme blomsterpotter og julestjerner som fortsatt henger fremme vitner om at det ikke har vært mye aktivitet fra meg i det siste. Heldigvis har jeg en mann som er utrolig flink og gjør så godt han kan, så det er fult levelig her hjemme. Men dekorasjon og vinduspynt er nok kanskje ikke hans største interesser. Så derfor står det som det gjør, og røde gardiner er med på å muntre opp. Sånn ca.

DSC_0893

Men huff, det er kanskje på tide og fortelle verden at jeg ikke er dødssyk. Ikke er det uhelbredelig heller, i alle fall ikke på sikt. Det er nemlig bare en ny liten spire som har bestemt seg for å se dagens lys en gang utpå sommeren. Og i motsetning til geraniumene mine, som vokser og trives uten å påvirke verden, så har denne spiren ført til at jeg stort sett har brukt tiden på å kaste opp siden før jul. Døgnet rundt. Heldigvis, etter mange mystiske forsøk, og et opphold på sykehuset, så ser det nå endelig ut som om det verste begynner å slippe taket. Fremdeles blir jeg kvalm av lukter, varme, garn og alt annet, femdeles må jeg spise småsmå måltider nesten annenhver time, og femdeles må jeg ta pauser fra all konsentrasjon og ligge rett ut med øynene inn i noe mørkt innimellom. Men det kommer seg!

Og jammen er det på tide! For ikke bare venter vi på nytt familiemedlem. Om en måneds tid må vi ha tømt huset for alt vi eier, og flyttet inn i  midlertidig bopel, for da begynner snekkre og gravemaskiner å arbeide på huset vårt. Fullstendig renovasjon og påbygging, forhåpentligvis nesten klart til mageboeren bestemmer seg for å hilse på. Så nå krysser vi alt for at vi snart kan begynne å glede oss over alt sammen!

4 kommentarer:

  1. Godt å høre at det går rett vei, Ida! Du er savnet på jobb!!

    SvarSlett
  2. Kan ikke annet enn å Gratulere!!! Bedring i vente.. Og fantastisk premie ved målgang;)

    SvarSlett
  3. Hei og hopp og hurramegrundt for nytt familiemedlem. Jenta som lager så mye ståk tenker jeg ;) Håper det roer seg og at du kan nyte resten av ventetiden. -klem-

    SvarSlett
  4. Hei og hopp og hurramegrundt for nytt familiemedlem. Jenta som lager så mye ståk tenker jeg ;) Håper det roer seg og at du kan nyte resten av ventetiden. -klem-

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil kommentere!