søndag 24. november 2013

Hjemmeavlet garn

Endelig er jeg i gang med å spinne av min egen ull. Eller i alle fall den ulla jeg har fått av mamma. Og som da kommer fra sauene hennes, så klart.

+ her må norsklæreren i meg bryte inn. Klarer ikke å bøye ull på en god måte. Bokmålsordlista sier at ull kan være både hokjønn og hannkjønn og bøyes slik:

m: en ull - ullen - uller - ullene


f: ei ull – ulla – uller – ullene

Interessant. Og dagens morofakta.

Men altså. Egen ull.

DSC_0834

Ubehandlet ull, rett fra sauen. Først må den vaskes i Milo, for å få ut mest mulig møkk (kunne også brukt grønnsåpe. Vurderer å kjøpe gallesåpe til neste gang). Så tørkes den foran peisen. 

DSC_0839

Etter tørking må ulla kardes. En hard jobb, men det skal faktisk ikke mer enn en times tid til å karde nok til et garnnøste. Og sånn for kos og hobbybruk er det akkurat passe.

DSC_0837

Det er utrolig å se hvordan ulla forandrer seg fra å være hard og tatt og feit og uhåndterlig før karding, til å bli luftig og fløyelsmyk og klar til å brukes til utrolig mye etterpå. For ikke å glemme hvor spennende det er å se hvordan fargene utvikler seg gjennom kardingen.

DSC_0840

Og etterpå, da er det bare å spinne i vei. Overraskende enkelt syns jeg! Akkurat denne ulla er regna for null verdi på det store markedet. Ull skal nemlig være perfekt og ren hvit. Ikke ett strå svart tollereres av de store spinneriene. Men for oss som er utrolig glad i det naturlige, så er den absolutt perfekt. Tenkt, denne ulla trenger ikke farges en gang for å være spennende! Selvfargende sokkegarn i en fei. Eller, fei og fei. En kveld med håndtein har ressultert i ca 20 gram med entråds garn i ymse kvalitet. Men, vi øver. Og en dag skal man ha sin egen rokk. Og da skal det gå så mye bedre. Inntil da gleder jeg meg over magien som ligger i å kjenne hele kjeden fra lam til genser ankelsokker, og vite at alt har foregått i de beste omgivelser maks 3 mil fra dørstokken min.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du vil kommentere!