søndag 4. september 2011

Livet på 7 kvadrat

Det er hva du skal få høre om noen dager fremover. Fotografert med mobiltelefon, skrevet på mini-PC. Lillemann og jeg er nemlig på sykehuset. Og her skal vi være i godt over en uke til. Jammen var det da godt at det viste seg at jeg kunne komme meg på nettet her (selv om det kanskje ikke er for trygt å koble seg på nettverk med navn on_the_internett_you_are,,,).

Oi, kanskje jeg skulle ta det fra begynnelsen. Hvorfor er vi her? Jo, fordi Pompel har urinveisinfeksjon. Torsdag, etter vi hadde vært på barselgruppe på helsestasjonen, ble han plutselig slapp og trøtt. Og et par timer senere ble det klart at han hadde feber (typisk nok, etter at Lars Erik har vært hjemme hos oss i 10-12 uker, blir han syk den ENE natta han er på fjelltur med jobben.). Morgenen etter ble det værre, og det hele endte på rom 715 på barneavdelinga, Lillehammer Sykehus. Nå er heldigvis formen mye bedre, men han har nok et lite stykke igjen før han er den blide gutten han var torsdag morgen. og på grunn av medisineringen, så må vi altså uansett være her en god stund til.

DSC00235

Nok en opplevelse for nybakte foreldre. Det er lite jeg har opplevd i mitt liv som kan sammenlignes med hvordan det føles når det kjæreste jeg eier hyler av smerte og redsel, og jeg ikke vet hva jeg kan gjøre med det. Blodprøver, slanger, stikk, ledninger og veneflon. Ting man er redd for selv, og som man bare kan ane hvor skummelt virker for den lille mannen min. Jeg blir sint på legene og pleierne som påfører gullet mitt alt sammen, samtidig som jeg er over meg takknemlig for at de gjør alt de kan for at han skal få det bedre. Og nå har det altså snudd, feberen er lavere og kroppen våknere. Heldigvis.

Og når alt går bra, nei, da skal man kanskje ikke klage over at man må være innestengt på 7 kvadratmeter i 10 dager. Lars Erik kommer på besøk hver dag, jeg har ting å holde på med, og det kjæreste jeg har er rett ved siden av meg til en hver tid. Og jeg har for en gangs skyld mulighet til å gi ham absolutt 100% oppmerksomhet, uten tanke for husarbeid, dyr, studie og andre plikter. Og været ute er så typisk norsk som det kan være, så neimen om det er noe å lengte ut etter heller!

DSC00243

1 kommentar:

  1. God bedring til lillegutten, vet hvordan du føler det. Ikke gøy å være innestengt når man er full av bekymring og redsel for det kjæreste man har!

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil kommentere!