mandag 22. august 2011

Tingenes tilstand…

…er mye værre enn de burde være. På overflaten alt kanskje fult bloggifiserbart ut. Det kan kanskje illustreres med dette klassiske bloggbildet:

DSC_0474

MEN. Alle medaljeg har jo sin bakside… Man har vært i et “anti-oppussingsvakum” aaaalt for lenge nå, og ting MÅ gjøres. Så derfor må det bare gjøres. Jeg må vise dere alle et par av kriseområdene her i huset, for å få omverdenen til å mase på meg om at det blir gjort. Så kaaaanskje jeg klarer å forte meg litt…

DSC_0478

Blomsten skjuler hullet i pipa, som ikke har blitt ferdig etter 4 år. Har en plan om å få det ferdig FØR Katrine får ferdig sitt. Da kan jeg i alle fall late som jeg har vært flink (og så kan jeg bare late som om jeg i et nanosekund kan overse aaaaalt det andre de har vært suuuperflinke og pusset opp de siste årene…). DSC_0479

Det er ikke bare pipa som er i ikke spesielt bra forfatning. Ovnen i seg selv er også helt ferdig. Sprukket faktisk. Og det er ikke spesiel praktisk i et iskald hus når det nærmer seg vinteren. Spesielt ikke med en liten herremann som trenger store mengder varme. Og en forholdsvis ung mamma som er alt for kald på beina.

DSC_0480

Dørsteokkene er slitt, på en kanskje sjarmerende måte. Jeg kunne jo si at den er slitt etter tiår med slit og streven, og holder på minner fra fordums tider. Men nei. Her snakker vi fersk slitarsje på maks et par år. Og da er det ikke like sjarmerende (og vi kan også legge til at rett utenfor dette bildet mangler det faktisk en stor bit av stokken, etter en liten hund som en gang var litt for lite glad i å være hjemme aleine…).

DSC_0485

Noen ting skjer i alle fall! Jeg har LENGE ønsket meg ei laaaaang hylle over åpningen mellom stuene. Nå er den oppe, takket være et heldig blikk under en bølgeblikkplate på fjellet. Og en snill mann. Mangler bare litt forskjønning med malekosten. Vurderte en liiiiten stunf å ha den slik, men innså at det var latskapen som tenkte fremfor tanken om skjønnhet. Så her må malekosten svinges. Og det helst raskt.

Vennligst mas på meg!

Men NÅ skjønner du, nå er det tid for å vrikke seg løs på friskis og svettisgulvet. I hele 75 minutter. Fare for at man omkommer er ABSOLUTT til stede. Men man prøver :)

1 kommentar:

  1. HAHA! Fantastisk morsomt! Men du? Ikke for å gjøre motivasjonen din dårligere altså, men den hylla var jo kjempefin!!

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil kommentere!