søndag 9. januar 2011

Caspar

Min lille kusine Mathilde på snart 4 år, har i “alle år” klynget seg til en kosebamse med det klingende navnet “Kattpus”. Endelig er hun stor nok til å få sin egne sprell levende (og faktisk kanskje en smule mer hygenisk) katt å kose med. DSC_0146 For å være sikker på at pusen er stueren og sosial, snill og greit og alt det der før Mathilde får den, har den bodd hos oss en ukes tid. Og jeg tror vi kan si hun har vært heldig! Pusen kommer egetnig fra min lille fetter på andre siden av familien, og der har de faktisk en egen evne til å avle spesielt snille kattepuser. Min og Katrines første katter, Esther og Tussa, var faktisk storesøstre til denne, og det ser ut til at denne har minst like godt gemyt. Koser og klenger, maler og er snill som bare det!DSC_0150Alva Augusta holder også på å bli venn med den lille nykommeren. Vel, venn og venn. De løper nå etter hverandre, av og til høres litt knurring, av og til maling. Så ikke godt å vite. Men den lille pusen, som er døpt Caspar på tross av at det er en liten frøken (jepp, Mathilde sin bestemmelse der…) er absolutt ikke redd noen hverdens ting, hverken hunder, vaskemaskiner eller småsinte kattepuser, er stadig kontaktsøkende og spør etter vennskapsbånd. Og i skrivende stund ligger de faktisk nesten snute mot snute under knærne mine, her i sofaen.                                                  DSC_0149DSC_0153

Men til tross for at Caspar er både søt og snill, skal det bli godt å få huset for seg “selv” igjen. To mennesker, voksende mage, Åsa, Frøya og Alva Augusta er liksom mer enn nok for husets 4 vegger. For ikke å snakke om for husets 2 meter med sofa og litt for få rom å stenge dyr i ulike humør inne på! Men Mathilde er i alle fall heldig :)

Klem fra Ida Elise

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du vil kommentere!