mandag 12. juli 2010

Da er første sykkeltur unnagjort!

sykkling2

Og det var akkurat like JÆVELIG som jeg mente å huske det skulle være! Før turen var man full av pågangsmot: ny sykkel, nydelig vær, og syntes man tok seg ganske godt ut i nye sykkelklær og ny hjelm. MEN! Etter de første 450 meterene merket jeg at det skulle bli hardt, og da vi like etterpå skulle ned bygdas bratteste og lengste bakka, inntraff så og si panikken for fult. Deretter fikk jeg en liten opptur nedover mot sentrum: et par kilometer med bred, asfaltert sykkelsti og slak nedoverbakke ga meg troen tilbake på at jo, jeg kunne faktisk å sykle fremdeles! Dermed fikk jeg en forholdsvis positiv halvtime. Til utmattelsen tok meg. Løypa ble noe kortere enn planlagt, for å si det slik… Men ulidelig stolt da man klarte å sykle alle bakkene fra Østre Gausdal Kirke og frem til Voll! Men Volegutua, den ga man opp! Auauau! Klarte nesten ikke å gå oppover vettu! Lars Erik tog begge syklene, og jeg gikk bak med klump i halsen og nestenbrekkninger. Angret på at jeg noensinne hadde valgt å sette meg på en sykkel!

   sykkel

Til mitt forsvar må jeg få si at jeg så og si aldri har eid egen sykkel. I alle fall ikke en man kan sykle på i offentlighet. Siste sykkeltur var fra Follebu til Østre dagen før Lillebror Even skulle konfirmeres. På lånt sykkel. Og man har jo heller ikke akkurat trent så alt for mye i det siste heller (om man ser bort i fra femundsturen, men den var jo litt spesiell). Men, altså, at det skulle være SÅ ille, det hadde jeg ikke trodd!

bicycle1

Men man gir vel ikke opp for det vel?!?! Å nei, her skal det sykles! Må bare begynne litt i det små…planen er å sykle til og fra jobb, minst to ganger i uka. Det er jo ikke så langt, akkurat passe trimtur. Og man har jo 3 uker å trene på, før jobben begynner igjen. Man ser for seg at den første turen hjemmove, oppover Follebubakkan, kommer til å bli helt helvete (unnskyld språkbruken i dag, men man er SLITEN), og at den andre turen kommer til å bli enda værre. Da kommer man jo til å  ha gruvet seg hele dagen. Men deretter kan det jo bare gå oppover! (På flere måter…)

NÅ skal man nyte resten av dagen i solskinn. Venter på at Go`følelsen snart kommer. I alle fall sier Lars Erik at den skal komme snart. Og det bør den, for å si det slik;)

Klem fra Ida Elise

1 kommentar:

  1. Uffsann!
    Jeg syns sykkelen virkelig gav meg en opptur. Har aldri vært noen sykkelentusiast, og har ikke sittet på et sykkelsete på over fem-seks år før jeg tørket støvet av den iår... Men igår sykla vi på den dagsetappen... 10 mil midt i alpene på sykkelsetet. (Joa, du hørte riktig... Alpene er i dette tilfellet Sunnmørsalpene ;)

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil kommentere!