søndag 30. mai 2010

Trodde du sauer ikke hadde personlighet?

For å si det med en gang: er du lei av suaer og sugen på interiør og matoppskrifter og mer romantiske husmorting, så slutt og les nå;) Overdrevent med lesing, utendørsåarbeid, sau og forefallende husarbeid tar såpass mye av tida om dagen, at det ikke er plass til den slags. Men det kommer tilbake etter eksamenene er over. Jeg lover!

I mellomtiden kan jeg prøve å bevise for dere at sauer er personlige dyr, med eget utseende, holdninger og meninger!

DSC_0176

“Jeg, foreksempel, er bare søt. Litt redd for omgivelsene, men også glad i oppmerksomhet. Faller du ikke litt for meg?”

DSC_0188

“Jeg er stolt av min hærkomst, og et godt eksempel på Gamal Norsk Spælsau. Fryktig og stolt på samme tid, klar til å ta på med ansvaret med å føre de gamle tradisjonene videre. Det er viktig å lære av de voksne!”

DSC_0191

“Jeg blir litt forvirra av alle disse spælsauene jeg! Men gress smaker godt. Tror jeg…”

DSC_0192

Her er familien til Berte. At the moment, Berte Romsdaln. Gammel god årgang, rolig og godmodig, men sta som få. Her er det virkelig ittno knussel!

DSC_0197

“Jeg er ikke noe glad i det aparatet ditt jeg. Kan du ikke vennligst fotografere noen andre? Jeg er gammel dame, og man har da prinsipper! Nåja, viss du virkelig må, så kan jeg jo forsøke å vise meg fra min beste side!” (Berte i et nøtteskall…)

DSC_0205

Og til slutt, Fatima: “ Å gosj, se på meg da. Kan godt blunke litt til deg viss du vil. Er jeg finest fra denne siden, eller da andre? Hvorda ser jeg ut i dette lyset?!?! Knisknis, dette er virkelig moro! Men, Å! Hvor er ungene mine?!?! Å ja, der ja, rett bak meg…”

1 kommentar:

  1. Hehehe, morsomt! Jeg dannet meg en mening om hva slags personlighet de hadde før jeg leste kommentarene dine, og det stemte forbausende godt overens, så jo, jeg er helt sikker på at sauer har personlighet! :)
    Hvordan gikk det med kaninskien din forresten?

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil kommentere!