søndag 8. november 2009

Tanker fra en sofa…

Det er litt merkelig hvordan man blir avhengig av andre mennesker. Hvordan andre påvirker meg til å bli den jeg er, hva jeg tenker og føler. Man sier man er den man er, at man er seg selv, men samtidig er det alle de andre rundt meg som former meg til den jeg er. Relasjoner. Det er et viktig ord vi snakker my om på skolen. Sosialisering er et annet. Hvem vi er avhenger mye av våre relasjoner: Min familie har latt meg få velge hva jeg vil være og hva jeg ikke vil være. Av dem har jeg hentet det beste og det verste. De er mine nærmeste venner, samtidig som jeg fjerner meg mer og mer fra dem.

familiebilde3

Nye mennesker har kommet inn i livet mitt, hele veien. Jeg har mengder av venner som jeg har sett passere inn og ut av livet mitt, selv om jeg fremdeles kaller dem for venner. De har hatt sine epoker, kun et par har fulgt med hele livet. Likevel er det kanskje dem jeg er mest forskjellig fra, selv om de står meg nærmest. Nå har jeg mange venner jeg nesten ikke kjenner (ikke ta det feil, jeg setter kjempestor pris på dere alle sammen!). De fleste av dem er veldig lik den personen jeg er nå. Er det da de som er like meg, eller jeg som er lik dem?

Tankene kommer, når jeg sitter her aleine en mørk høstdag, og kjenner at jeg savner den personen som kanskje har vært aller kortest i livet mitt, men som samtidig betyr aller mest. Det er umulig å si om vi er veldig like eller veldig forskjellige, men kombinasjonen er perfekt. Og det er GODT å savne noen igjen. Men jeg syns likevel det er merkelig. Merkelig at man kan komme så nærme en person på så kort tid. Merkelig at man kan bli så avhengig av noen. Huset føles tomt uten deg her. Selv om du kun er borte et par dager, er hjørnene mørkere og luften kaldere. Jeg har vært så mye aleine, og jeg har likt det. Hvordan kan da knappe tre måneder uten adskillelse fra deg gjøre at jeg føler meg ensom i mitt eget selskap?

DSC_0356 - Kopi

2 kommentarer:

  1. Du imponerer meg Ida!
    Så utrolig mye fint du lager og styrer og ordner med - hvordan får du tid til alt?

    Synes du skriver veldig fint også.
    Koselig å stikke innom bloggen din fra tid til annen!

    SvarSlett
  2. Hei. Tusen takk for det:) tid og tid...hehe, hender jeg tror at døgnet har et par ekstra timer...men det går som regel opp! Ellers er det vel bare fordi jeg trives med det jeg gjør:)

    Hyggelig at du stikker innom av og til!

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil kommentere!