tirsdag 7. april 2009

Sånn er det bare...


Her kommer man kjørende inn porten, etter en kjempefin dag ute. Man smiler over dagens mange lyspunkt, og det første man ser når man svinger inn porten, er årets første hestehov. I vill glede løper man ut av bilen, slipper inn en oversliten Åsa, finder frem mat og vann til henne, og danser ut igjen i vårsola, for å ta bilde av blomsten, slik at den kan sendes som oppmuntring og en liten unskyldning til noen man maser litt på. Men når man kommer ned til hestehoven, hva ser mann da? Jo, ens kjære kattepus ligge påkjørt og særdeles døs, 5 cm nedenfor. Snakk om forskjellige sider av livet!





Fra dette bildet er det nå bare Åsa som er i live. Tror jeg må ta det som et tegn på at hunder egner seg for meg. Katter egner seg for andre typer mennesker.

1 kommentar:

Så hyggelig at du vil kommentere!