mandag 23. februar 2009

Ida i et nøtteskall

Noen ganger hopper man rundt, danser, synger, ler og jubler.
Øyeblikket etter kan man plutselig innse at man faktisk ikke har så mye å hoppe, danse, synge, le og juble for.
Ofte blir man da veldig trist, og skulle så gjerne ønske at man hadde alt å hoppe, danse, synge, le og juble for.
Så begynner man le patetisk av seg selv som er så tåpelig å tro at man ikke har noe å hoppe, danse, synge, le og juble for.
Til slutt er man helt utslitt, og fullstendig tømt for alle slags følelsesutbrudd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du vil kommentere!