fredag 19. september 2014

Gullsett til gullungen

DSC_0673

Det er bare å konstantere at strikketiden har blitt drastisk redusert etter at denne skatten kom til verde, Gulp, kos og kveldsgråt har liksom tatt litt over. I tillegg til ganske mye husbyggertid om dagen. Sånn er det bare. Men innimellom slipper roen til, og da er det utrolig deilig å nye et lite strikketøy (eller flere. Det er jo UfoSeptember som gjelder om dagen har jeg skjønt)). De store tingene vokser sakte, men et lite vintersett med skjerf og lue er greit å gjennomføre.

DSC_0675

Mønsteret til luen er Flettelue av Marte Helgetun, fra boka Strikk til barn. Fulgte oppskriften, og la til en liten dusk. Elsker dusker om dagen, og syns denne ga luen et litt retro preg. Bringer tankene litt hen i mot Astrid Lindgrens verden, kanskje? Skjerfet er funnet på sånn i farta, la opp 100 masker og strikket riller, med en liten forhøyning midt på.

Vrangborden, dusken og skjerfet er strikket av en liten rest hvit Suri Alpakka fra sandnesgarn og gul alpakka fra drops, to tråder holdt sammen altså. Hoveddelen på lua er ca et halvt nøste Debbie Bliss baby cashmerino. Ikke noe garnsluk på noen måte, men det skal i alle fall holde minstemann varm til vinteren <3

 DSC_0677

torsdag 4. september 2014

Enda flere gulpesmekker

2 små smekker holder ikke i lengden, så flere må lages. Et stk trekantsmekke, og et stk peterpankrage. Sistnevnte litt forbedret ved at halssnoren er sydd fast i løpegangen midt foran, for å gjøre den tryggere i forhold til kvelning.  Denne gangen stjernebomull og babycord fra stoff og stil, samme som ble brukt til MeiTaien min.

DSC_0613 DSC_0615

Syns jeg begynner å få kontroll over den falske overlocken på maskina mi, men det iriterer meg likevel at stoffene har en tendens til å småfrynse seg i syprosessen. Knapphullsfoten derimot: ELSK fra ende til annen!

 DSC_0617

SE, stå stor minstegutten min har blitt!

mandag 1. september 2014

Spy-smekker

Jepp. SPY. Ikke gulp. sånn er det nå en gang, at der storebror ikke en gang sikla, har vi nå fått en lillebror som rett og slett kaster opp som en voksen kar. Flere ganger om dagen. I begynnelsen var det bare gøy å få prøvd ut mange ulike antrekk i løpet av en dag, men du verden så fort man går lei…

Da fant man frem symaskina igjen, og litt restestoff, og sydde en liten bunke smekker.

DSC_0586

Trekantsmekken er fra boken Made by me, mens peterpankragen med sløyfa er eget design. Begge er sydd av et gammelt flanels-aktig stoff, og trekantsmekka har ullfilt på baksiden.

 DSC_0588 DSC_0590 DSC_0597

Ikke at disse tar av for de store spy-bølgene, men de holder i alle fall klærne någenlunde rene fra vi får skifta og til vi kommer oss dit vi eventuelt skal. Skulle vi ha klart oss helt, måtte jeg ha sydd smekke-heldresser. Til både voksen og baby.

 DSC_0601

lørdag 30. august 2014

Leinebukse

DSC_0606

Det er noe ganske motiverende ved å strikke med garn som har samme navn som halve slekta; Leine. Ende mer motivasjon får man ved at garnet er relativt kortreist fra Gudbrandsdalen. Og at det er laget fra merinosauer som man føler seg trygg på at er godt behandlet. Og ikke minst, så er garnet helt naturlig, både når det gjelder farge og innhold. Leine Merino altså, kjøpt på en liten spontantur til Kulturstua i Ro tidligere i sommer.

Med garnet fulgte en oppskriftsbok, og jeg falt ganske fort pladask for alle de klassiske modellene der. Barneklær, som alle kunne vært strikket for femti år siden og verså det. Garnet jeg kjøpte er entråds, så det er veldig tynt, men for å strikke små babyplagg er det likevel motiverende nok. Og totalt gikk det altså med ikke mer enn 45 gram på disse strømpebuksene, i str 3 mnd.

DSC_0607 DSC_0608

Buksa skulle egentlig strikkes i ribbestrikk, men jeg har så mye erfaring med at min ribb blir veldig slakk, særlig med tanke på at det skulle brukes pinne 3.5, så derfor gikk jeg for glattstrikk. Og det er man veldig glad for! Båndene er av bomull, slik at de ikke skal toves inn i selve buksa. La også til en hullbord til knyting over foten for å holde de små sprellebeina på plass. Håper og tror at buksa kan bli godt brukt utover høsten, sørlig fordi den er så tynn som den er og dermed kan brukes som det undertøyet det er ment som. Garnet er riktig nok ikke like myk som “vanlig” merino, den kjennes mer ut som fin, men “vanlig”, ull, men jeg syns ikke den klør noe særlig (minner om f.eks Holst Supersoft og annet 2tråds finull), og den fluffa seg fint opp i vask. Og så syns jeg som sagt at den klassiske modellen er nydelig, og virkelig kler dette ikke helt glatte og blanke garnet. Tror de kan passe bra til et par glatte shorts for eksempel. Gjerne fløyel. Hm. Må kanskje frem med symaskina da? Og i såfall ser dere snart flere bilder av buksa på bloggen:)

DSC_0610

tirsdag 19. august 2014

Nydelige vegger ser dagens lys…

….men skal ganske snart gjemmes igjen.

DSC_0560

Sånn ca ett døgn på nesten 100 år skal disse tømmerveggene få være ute i lyset. De er nesten for vakre til å gjemme bort, samtidig som at de nok har hold seg slik takket være at denne veggen har vært kledd hele tiden. Uansett, det er flott å ta et bilde så man husker på hvordan de ser ut. I morgen er de atter pakket inn. Og godt er det, om man zoomer litt lenger ut og får med seg resten av veggen…

DSC_0561

Tilbygget som er noen tiår yngre enn selve tømmerkassa er nemlig ikke like flott å se på. Faktisk, så er deler av den ikke en gang eksisterende lengre. Det var nemlig ikke noe annet enn ytterkledning på halve andre etage. Riktig nok var denne delen brukt som bod, men her var altså hverken isolasjon eller innerpanel eller noe som helst. Og den delen grenser jo inn mot soverommet vårt. Og er adskilt fra resten av gangen med en lettvegg og ei skapdør. Så ja, det er ikke rart vi har hatt det –litt- kaldt i gangen.

DSC_0563

Verandaen vår! sa Syver, da vi gikk gjennom lettveggen/skapdøra og inn i den gamle boden i dag. Det slo meg også et kort øyeblikk at det hadde vært veldig kult om vi i stedenfor vegger hadde satt inn store glassvinduer her. Men så slo jeg det fra meg igjen. Dette skal bli mitt sy- og strikkerom, og Lars Eriks småmekkerom. Hobbyrom altså, med andre ord.

Må bare nevne det igjen: UTROLIG at disse veggene har stått akkurat som de gjør i snart hundre år. De er jo så flotte!

DSC_0568

Ellers begynner vi nå å se stor fremgang på huset. Den nye delen er ferdig utvendig, de siste gammelveggene blir nok kledd i løpet av uka, taket er klart, og de fleste vinduene er i. Og dermed kan man snart starte på den noe mer morsomme innsiden.

Må nevne at jeg er utrolig fornøyd med vinduene mine foresten! Var veldig usikker da jeg bestilte dem, hadde jo i utgangspunktet mest lyst på småruta sidehengslede glas, og gjennomgående sprosser. Nå som de er inne er jeg veldig glad for at jeg valgte såpass stor glassflate som jeg gjorde, og kun utenpåliggende sprosser på sidene. Vinduene er ganske små tatt i betraktning ytterveggenes størrelser, men vi ønkser å i minst mulig grad skjære i de gamle tømmerveggene. Dessuten passer det fint med at de fleste rommene på innsiden er ganske små. Så derfor er det lurt at hvert vindu gir mest mulig lys. Og ennå bedre blir det jo når omramminger og vinduskarmer er på plass!

DSC_0575

Og sånn blir det altså seende ut på utsiden, sånn ca. Over og under vinduene er vannbrettene fortsatt svarte, derfor ser omrammingene noe smalere ut enn hvordan det blir når de blir hvite. Vindskiene er det eneste hvite som er malt, og de skal også få et strøk til, slik at disse får litt større kontrast til det mørke. Dagens dilemma er hvorvidt hjørnekassene skal males hvite eller beises som veggen. Hva syns DU?

fredag 15. august 2014

Min Mei Tai

Det har ikke blitt mye sømprosjekter til minstemann, men takket være at Birgit (se hennes side Hverdagslykke på fb her, hvor hun lager utrolig mye fint!) tok på seg å sy en Mei Tai for meg, så ble det noe hjemmesydd alikevel. Ja, altså, for selv om det var Birgit som i utgangspunktet skulle sy den, så endte det med at da jeg kom for å finne ut hvordan jeg ville ha den, ja, så sydde jeg den selv. Etter hennes mønster og anbefalinger. Teamwork.

DSC_0554

 

DSC_0556

Grå babycord på reimene og ene siden, bomull med stjerner på andre siden. Alt fra stoff og stil. Hoveddelen, samt begynnelsen av skulderreimene og hoftereima er vattert, for bedre komfort under bæring. Det er brukt doble sømmer, og den virker faktisk mer solid enn hva jeg trodde jeg skulle få til.

DSC_0553

Marve ser i alle fall ut til å trives godt i den, og sovnet med en gang vi tok den på første gang. Passformen ble god, og etter litt googling på bæremåter fant jeg den knyttemåten som passet perfekt for oss hos her hos Tettinntil.

DSC_0549

Med mammas ulljakke utenpå, var det visst veldig trygt og godt å ta seg en lun sovepause her selv om vinden pep rundt ørene på oss ute. Høsten er i annmarsj, men jeg vil tro at bæretøyet blir mye brukt fremover likevel!

onsdag 13. august 2014

Verdens fineste DIY

DSC_0542

Vår deilige, gode, fine myke, varme, sovende Marve. Virkelig et DIY-prosjekt vi er stolte av. På lik linje med Storebror og alle hans sprelske påfunn. Lykke.

Og toppen av lykke: to små som sovner i bilen hjem og kan bæres rett i seng.

Tobarnslivet er fantastisk, men i tillegg til alle de 1000 fantastisk fine tingene med å gå fra en til to, merker man allerede nå at det også har sine mer utslitende sider.

DSC_0543

(Marve har forøvrig på seg Londonsettet, innlegg om lua her og genseren her)

torsdag 31. juli 2014

Heklesmykke og bloggrot

DSC_0497

I dag har jeg tenkt mye på bloggen min (det er visst sånt som skjer i tiden like før man skal føde, at man tenker på mye rart og legger merkelige planer). Gjennom årene har den forandret seg fra å være en “jeg forteller om hva jeg gjør” – blogg, til å bli en “vise frem det jeg lager” – blogg. Selv om ting jeg lager og kommer på har vært med hele veien, er det nå i alle fall langt mellom innlegg som bare dreier seg om stemning og følelser og tanker og livet mitt. Og sant å si, så er jeg nå som familien har vokst og sjelen blitt eldre, mer fornøyd med å bruke bloggen som et inspirasjonsdelingsforum enn som et rent eksponeringsforum. Har forsøkt å vri hodet og finne en lur måte å endre bloggens layout på, uten å måtte slette så mye av det gamle. Men det er vanskelig. Særlig med tanke på at det jeg ønsker å vise frem er alt fra strikking og hekling, til bygging av hus og oppdyrking av hage. Og matlaging. Og når jeg tenker og vrir ennå mer på det, ja, så dreier det seg jo fremdeles om å vise frem rammene rundt et helt liv. Om enn kanskje bittelitt mindre personlig enn det det var for et par år siden.

DSC_0498

Uansett, jeg har prøvd å rydde litt i etikettene mine her. Ikke at det var helt enkelt heller, men jeg har nå i alle fall fått skilt kategorien “håndarbeid” opp i strikking og hekling (ikke så enkelt, da man før i tida lagde en ting i halvåret. Nå lager man ti samtidig,). Og fjernet noen innlegg som virkelig var uten betydning. Så får dere ellers har rotet mitt unskyldt.

DSC_0499

I solvarmen for en ukes tid siden heklet jeg dette lille armbåndet, for å prøve ut en ny teknikk jeg fant på ravelry. kosteskaft-hekling (eller broomstick crochet som det heter på originalspråket). Kjapt og greit, men litt klønete i begynnelsen. Inspirasjonen var fra mønsteret Curry Cuffs, og teknikken kan sees i denne videoen fra you tube. Garn og nål og pinne er allerede glemt (resteprosjekt rasket sammen i farten), og knappene er skikkelig skikkelig gamle, fra syskrinet til bestefars tante Karen. Fornøydhetsskala: Kan absolutt brukes til å pynte opp en solbrun arm!

søndag 27. juli 2014

Redesign av enkleste sort...

… gir stort sett aller mest tilfredsstillelse. Det er i alle fall det jeg har erfart så langt. Følelsen av å gi noe nytt liv, uten å bruke evigheter på å få det til. Følelsen av miljøvennlighet, av økonomisk fornuft, av tradisjon og alt sånn. Føles deilig!

DSC_0501

Her hos oss har vi det slik at det er en gutt som har gått fra å være akkurat passe liten til å bli akkurat passe stor i løpet av sommeren. Det betyr blant annet at masse klær plutselig har blitt alt for små. Der i blant fem fine arvede ullbodyer. Eller, for små er de ikke, men body er veldig upraktisk (og upopulært!) når man har blitt så stor at man til og med har slutta med bleie.

DSC_0503

Dessuten, så syns jeg disse gamle bodyene er så utrolig fine, både i stoffet og i designet. Særlig i halsen. Klassisk og tidløst. Og utrolig gode å bruke.

DSC_0510

Da er det utrolig kjekt at alt som trengs for å forlenge livet til disse plaggene, er ei saks og ei symaskin! Og vips: perfekte ulltrøyer som fint kan brukes i alle fall et år til! Kopier gjerne, SÅ mye bedre enn å kaste og kjøpe nytt! (Her har jeg bare brukt falsk overlock. Kunne sikkert kantet eller brettet opp også, skal nok gjøre det på et par av genserene for å få litt forskjell, men syns det ble fint med en slik enkel kant også. Veldig bestefartrøye-aktig.)

DSC_0511

DSC_0509

Og gutten? Han syns plutselig det er veldig stas å ha på seg alt som er hjemmelaget, så genserne var godkjente fra første stund. Så da er i alle fall litt av høstens barnehagegarderobe sikret :)

torsdag 24. juli 2014

Lillies Vest

Nok en barselgave er strikket, denne gangen til lille fine Norun. Dette er det tredgje plagget jeg strikker fra “babystrik på pinde 3.5” av Lene Holme Samsøe, og jeg er fortsatt like glad i heftet. Syns plaggene derifra er nydelige, og de har så mange flotte detaljer som setter spiss på det hele! Her var for eksempel oppskriften utrolig god å følge, med absolutt alle detaljer, som knappehull og antall masker og riktige fellinger, ført inn i diagrammet. Og ikke minst, hele diagrammet på bærestykket hang sammen, ikke noe “gjenta i 5 omg” eller noe sånt her nei! Det eneste som jeg kanskje ville forandret til neste gang, er at jeg ville ha snudd flettene på ene siden, slik at de gikk mot hverandre og ikke samme vei på høgre og venstre side. Men sånn i det daglige legger man ikke merke til det, så tror jeg skal kunne leve med den kunnskapen!

DSC_0490DSC_0491

Oppskriften er altså Lillies Top, og jeg har strikket i Supersoft fra Holst Garn (fremdeles yndlingsgarnet) på pinne 2,5 og 3. Det gikk med totalt 33 gram garn til vesten i str 0-3mnd, så den er superdeilig og lett og myk. Jeg syns den ser litt stor ut til nyfødt, men den følger målene, så forhåpentlig vis er det et sånt plagg som kan brukes lenge.

Knappene fant jeg i gratisknappeesken til Tone i Nigardsbua i Olstadgrenda, så de er skikkelig vintage. Ved første øyekast er det sånne knapper som man ikke ser på to ganger, men det er utrlig hvordan knapper uansett gjør plagget komplett på sin helt egne måte.

DSC_0493DSC_0494

Nå har vi “endelig” fått et lite reinfall ute, og temperaturen begynner å bli litt levelig inne i stua, så nå skal jeg ta frem et gammel strikketøy med tjukkere pinner og tjukt garn, og jobbe meg fremover på julegaveproduksjonen! God jul(i)!